I dag har jeg ringt to butikker; Pur Norsk og Sprell. De er begge to butikker vi gjerne skulle fått tingene våre inn i. Jeg tastet telefonnummeret med skjelvende hender - summetone, mens jeg tittet på notatene mine med et lett loddent hode. Det gikk selvsagt kjempefint. Jeg snakket med helt normale folk. En av grunderne på Pur Norsk og en av de ansvarlige for innkjøp hos Sprell. Hyggelige, normale folk. Ingen som kjeftet eller lo hysterisk av meg. Det gikk igrunn helt knirkefritt. Så nå tenker jeg at det hadde vært helt konge om jeg var litt mindre nervøs når jeg imorgen skal fortsette på min vei til å få Popkorn Design inn i butikker med sans for god norsk design.Resultatet ble forøvrig at jeg sendte mail med informasjon, bilder og priser til begge butikkene. Noe jeg oppfattet som helt vanlig prosedyre. Tenk om de vil selge tingene våre!?
Yay! Veldig kult! Du er tøff. Etterhvert blir det helt sikkert lettere å gjøre den slags ting, når du blir vant til det.
SvarSlettJeg tror kanskje ikke de vil ha tingene våre i butikken sin. De svarte aldri etter første gang jeg ringte.Når jeg ringte tilbake for å høre ståa, da ønsket de helst at jeg skulle sende en e-post til, for å fortelle hvorfor jeg ringte (tror det var mye kunder i butikken eller noe i den dur). Så gjorde jeg det, men har ikke hørt et kvekk. Skal man da mase videre?
SvarSlettJeg skrev i den siste e-posten at jeg gjerne kunne komme innom å vise fram kolleksjonen.
Merker jeg ikke har noe spesiellt lyst til å ringe og mase, men vil ikke gi opp helt heller.